Microsoft har lansert http://www.bing.com/ og jeg var spent og klar for en ny, frisk søkemotor. Men jeg ble skuffet. Skuffet fordi de kule funksjonene ikke fungerer for norske brukere. For eksempel så er det slik at de kule funksjonene som gjør det lett å sammenligne resultater, gir deg mulighet til å kjøpe direkte fra resultatsiden og viser treff på kart, vises kun dersom man gjør om innstillingene og tvinges til å være skap-amerikaner.

Dermed er det bare endeløse lister med blå lenker på resultatsiden og det tilhører historien synes jeg. Men pluss til startsiden, med flotte bilder!

Jeg tar meg ikke tid til å skrive utfyllende om bing i denne omgang, siden den er så ufullstendig for norske brukere. I’ll (may)be back.

Beate V. Kittelsen (forfatter av et ufullstendig blogginnlegg basert på en rask titt på bing.com ..)(og som byttet ut ordet “utilstrekkelig” med “ufullstendig” da jeg ikke ønsker å være for negativ)

Virtuell virkelighet. Jeg ga lysbryteren to klikk her en dag. Det fikk meg til å tenke på at nå er livet mitt blitt ”virtelig” – virtuelt virkelig. Jeg blander det virkelige med det virtuelle, og jeg bruker kanskje like mye tid på hver av delene.
Før har jeg alltid holdt fast på at det som skjer via en skjerm ikke er virkelig. Jeg har fnyst av dem som mer eller mindre lever livet sitt via tastaturet og skjermen – enten det er via spill, surfing eller snakking. Jeg har ristet på hodet over dem som treffer vennene sine oftere via Facebook, enn på kafé eller besøk.

Jeg elsker internett. Men så er det ikke alle som kan gå på kafé eller besøk. Jeg husker en historie om en alenemamma som var isolert, helt til hun oppdaget Msn og plutselig fikk et sosialt liv. Dette gjorde inntrykk.

Så tilbake til denne ”virteligheten”. Jeg erkjenner jo at jeg blir litt på styr hvis jeg ikke har tilgang til internett over en lengre periode, og jeg har ropt ”JEG ELSKER INTERNETT” mer enn én gang i pur henrykkelse over hvor lettvint alt er blitt og hvor fantastisk mye man finner og kan gjøre. Jeg erklærer dermed at jeg lever i en virtelighet, der det jeg gjør på nettet er noe jeg gjør i min virkelighet, og at det virtuelle dermed blir virkelig for meg (ooo, dypt..).

Informasjon som flimrer forbi. Det som er litt uvirkelig dog, i denne virteligheten, er nettopp den endeløse tilgangen til informasjon. Den flimrer rundt meg, hele dagen, via e-post, twitter, blogger, nettaviser, nettmagasiner, nett-TV, forum osv, osv. La meg kalle det for flinfo. Denne flinfoen raser mot meg, og forbi meg, men for å få med meg litt i hvert fall, så skumleser jeg så godt jeg kan – jeg er en ingressleser. Dette gjør at jeg vet litt om, ikke alt, men en del, og det gjør meg urolig at jeg ikke får tid til å sette meg ordentlig inn i saker. Men enda mer urolig blir jeg av alt jeg går glipp av når det raser flinfo mot meg fra alle kanter.

Hva gjør farmor? Stort sett går det greit, jeg minner meg selv på at jeg får med meg nok. Så går tankene til de som ikke er i virteligheten, men som allikevel må være med på at alt går fortere og fortere. Jeg lurer på hva farmor gjør når nyhetsoppleseren forteller om en sak, med et ekstra bilde i bakgrunnen og tekst i tillegg, også en stripe med kommentarer eller noe slikt som ruller aller nederst, også står det ”gå til www.nettsted.no og følg saken videre”. Jeg må huske å spørre henne.

Multitasking. Med alt jeg må få med meg, og samtidig få gjort, så blir det jo til at jeg multitasker til den store gullmedaljen, en nødvendighet i min virtelighet. Men så driver jeg og mediterer om dagen, for å bremse ned litt og bli flinkere til å være oppmerksom på det som skjer her og nå. Jeg bruker det som en motvekt til den hektiske hverdagen jeg ofte befinner meg i.

Litt som før, likevel. Men så har tanken slått meg, om at vi jo egentlig veldig ofte multitasket i gamle dager også (altså før internett ble nesten-allemannseie). Så det å se på TV samtidig som vi snakker med venner på nett, blogger, diskuterer hvor vi skal på hopp-på-tur med mannen, popper popcorn og tar fotbad, er ikke så ulikt det å kjøre bil, der man klarer å snakke, ringe, spise is uten å få isbart, le av hunden som jokker på dressbuksa til eieren (det er jo alltid like fornøyelig), finne veien til et sted man aldri har vært før og faktisk kjøre (gire, blinke, bremse, se i speilene, styre, vaske vinduet) i stilsikker harmoni med resten av bilistene – på én gang. Multitasking på høyt nivå altså, i virkeligheten. Nei, jeg skal slutte å fnyse av dem som snakker, leker og koser seg via skjermen, jeg skal slutte å stritte imot og jeg gir meg ende over til min nye virkelighet, eller virtelighet!

Hvordan er din virtelighet?

Beate V. Kittelsen

Hadde et ubesvart anrop idag, ukjent nummer. Nysgjerrigheten tok overhånd og jeg søkte det opp på nettet. Tidligere har jeg kun brukt telefonkataloger (på nett) for å sjekke nr men nå søkte jeg på Kvasir og der fant jeg ut hvem som hadde ringt meg. Genialt, men også litt uggent.

Uggent, fordi jeg ikke er komfortabel med å søke opp andre på nett. Nå blir ikke dette helt riktig sammenligning, for jeg søkte opp et telefonnummer og ikke en person jeg er nysgjerrig på. Men jeg sammenligner det å google/søke noen på nett med å sniktitte i andres baderomskap. For eksempel så har jeg en venninne som kom sammen med en fyr som er ganske kjent. Jeg ble selvfølgelig nysgjerrig og ivrig på å finne ut hvem han er, men bestemte meg for å vente til hun introduserte meg for ham, slik at jeg kunne bli kjent med ham på en ordentlig måte. “Ordentlig” i den forstand at jeg får førstehåndsinntrykk av ham og treffe ham ansikt til ansikt.

Har altså aldri googlet noen (altså venner og bekjente), er antakeligvis av den gamle sorten, det varer vel ikke i lengden. Forresten så er det jo nesten som å google noen når man besøker profilen til tvitrere (twitter.com). Bare her får man direkte tilgang til “real-time” tanker og gjøremål. Ble litt matt nå, jeg kan ikke unngå å fanges inn i denne nye sosiale verdenen. Trenger litt tid på å bli kjent og vant med det. Enn så lenge så kjører jeg på og holder meg fast. Å tvitre noen, er det det samme som å bruke tannbørsten til verten, ikke bare titte inn i baderomskapet? Dette er vel å dra det litt langt, men et lite tankekors synes jeg. Og du?

Beate V. Kittelsen

Det sa sikkert mormor til mor da hun var liten og hadde sagt noe upassende. Dette utsagnet hører vel hjemme på “museum for utdødd språk”, men tanken slår meg når jeg leser uttalelser rundt om kring, at noen burde faktisk vaske munnen sin. Jeg opplever at det er så mye dårlige og usaklige kommentarer som blir gitt – hvor er det blitt av folkeskikken? Er dette en haug-gammel tankegang? Jeg skjønner at anonymitet gjør at man “slipper seg løs” men dette synes jeg er skikkelig feigt. Jeg skjønner også at man føler seg trygg bak pc’en sin og ikke ansikt til ansikt med den man lange ut mot, ganske feigt det også.

Nei, da slår jeg heller et slag for tydelig og innholdsrik ytring med fullt navn, også må man stå for det man sier. Det går an å si mye på 140 tegn (slik som det gjøres på Twitter) så jeg mener ikke nødvendigvis at man skal legge ut og skrive side på side.

Her er et eksempel på tydelig og innholdsrik kommentar – http://arne.nordaaker.com/2009/05/kvasir/ – slike kommentarer påvirker oss og vi tar det med oss. Det gjør vi ikke når noen sier “Kvasirs nye logo er en møkkalogo”. Fortell oss heller hva som er “møkk”.

Jaja, jeg skal ikke oppdra noen, har nok med meg selv, men for deg som ønsker å utgjøre en forskjell så vil jeg oppfordre deg til å være saklig og tydelig. Også vil jeg minne om at positiv energi alltid kommer tilbake til deg (det mener ihvertfall jeg :)

Beate V. Kittelsen

for idag alle sammen! Den startet litt vel spennende da vi slet med å publisere den nye tjenesten, så ble det opptur delux fordi vi ser at det vi har gjort engasjerer.

Jeg har lært mye idag; jeg har bl a kvitret for første gang (kry som en påfugl). Hodet suste av all kvitringen og jeg nærmest sjanglet hjemover (ikke pga skåling etter jobb…). Men så kom jeg hjem, og der var det bare en fugl som kvitret, ettåringen min, og da ble hodet som nytt igjen :)

Takk for alle tilbakemeldinger, både her, på Twitter og på mail, fortsett med det! Så må jeg bare si at dette er første og siste gang det opprettes et innlegg så sent på kvelden…. Også kommer det flere innlegg om Twitter og tilbakemeldinger og sånt. God natt.

Beate V. Kittelsen

Blant annet fra DinSide – http://www.dinside.no/812453/test-kvasir-30

Pål Joakim Olsen skriver, sitat “I utgangspunktet er dette en bedre versjon av Kvasir, og vi liker spesielt at tjenesten ofte er flinkere enn Google på å finne godt norsk innhold.” Dette blir vi glade av å lese. Videre kommenterer han at måten vi sorterer resultatsiden på ikke er noe nytt og det har han rett i, men jeg vil minne om at vi henvender oss primært til norske brukere og det er ikke mange av dem som bruker eller kjenner til Kosmix. Dermed vil jeg si at vi ikke tar for hardt i når vi sier at vi presenterer noe nytt.

Ellers kommenterer han alt innholdet vi ikke har på tjenesten idag, f eks filmer fra YouTube, men vi fortsetter med å utvikle siden så vi får se hva som kommer.

At vi er ambisiøse som sier at vi lanserer søk 3.0 er det flere som kommenterer. Universalsøk er en annen betegnelse på dette og vi mener at nye Kvasir helt klart faller innenfor dette. Viser forøvrig til en god artikkel om dette – http://www.kuttisme.no/2009/03/05/s%c3%b8k-i-fremtiden/

Så til treff fra Firmasøk, disse betalte oppføringene gjør det mulig å levere en tjeneste som Kvasir og vi kommer vel aldri til å se Google flytte dem som betaler sin lønn vekk fra toppen på resultatsiden… Når det er sagt så er Firmasøk en kvalitetsikret katalog som gir merverdi til Kvasir på linje med f eks treff fra nyheter. Men ved å søke kun i “Nettsøk” vil du få Firmasøk i høyre marg – men da går du glipp av de fine treffene fra Store Norske Leksikon og nyheter m.m.

Beate V. Kittelsen

1. Skriv inn søkeord
2. Velg om du vil søke i alt (“søk”) eller kun i for eksempel nyheter eller bilder
3. Se resultatsiden og velg hvilket eller hvilke treff du vil se mer på – god fornøyelse!

Tips: Bli kjent og få størst mulig utbytte av søket ditt. Sett deg tilbake og se på de ulike delene på siden. Også kan du lese mer på vår Kvasirguide

Av Beate V. Kittelsen